All info er klippet inn fra NKK sine nettsider.

​

Rasens historie

Bakgrunn og utvikling I 1866 ble de to første eksemplarene av rasen basset artesien normand importert til England fra Frankrike. Hundene het Basset og Belle, og i 1867 ble de foreldre til det første kullet av rasen i England. Everett Millais Begynte sitt første oppdrett med en fransk hann kalt Model, fra Grev le Couteulx de Canteleu. Model ble første gang stilt ut i 1875, men det var en samtidig hund – Fino de Paris, også den fra Couteulx – som kom til å utgjøre grunnlaget for den engelske rasen basset hound. Det ble gjennomført utstrakt innavl med Fino de Paris og hans avkom, noe som førte til at rasen etter tjue år var i heller tvilsom forfatning («canine imbecilles», ifølge Mr. Millais). I 1892 besluttet Mr. Millais at rasen hadde behov for helt nytt blod, og det var da den mye omtalte innkryssningen med blodhund fant sted. Millais skapte den rasen vi i dag kjenner som basset hound med resultatet fra denne kryssningen. Hensikten med denne kryssningen, i tillegg til å tilføre nytt arvemateriale, var å få fram en langsomt drivene hund med de aller beste sporegenskaper. Førsøket var vellykket, og rasen ble raskt etablert i England. Rasens fremste bruksområde i hjemlandet har vært som drivende jakthund på hare og kanin, da som packhound. Basset hound følges av jegere til fots. Derfor er det viktig at hundene ikke driver for fort, i motsetning til raser som foxhound og harrier som følges av ryttere. I dag er basset hound en tallmessig stor rase i England, og det store flertallet av individene holdes som selskapshunder. Først tidlig på 1960 tallet kom rasen til Norge. Årlig registreres det et sted mellom 30 og 60 individer. De aller fleste basset hounds i Norge holdes som rene selskapshunder, men et økende antall brukes til viltspor/ettersøk, og noen få brukes også som drivende hunder til hare – og rådyrjakt.